I bydelen Ullern i Oslo, noen få minutters gange fra buss, trikk eller tog, ligger stedet der kunstneren Edvard Munch hadde sitt faste bosted i 28 år.
På eiendommen finner du fremdeles Munchs store vinteratelier, tegnet av to av tidens mest anerkjente norske arkitekter: Arnstein Arnebergs bygg ble oppført i 1919–20, og dette ble omarbeidet etter tegninger av Henrik Bull i 1928–29. Vinteratelierets to atelierer og grafiske verksted brukes året rundt av profesjonelle kunstnere som kan leie det på månedlig basis.
På området ligger også kunstnerkolonien Ekely, bestående av 44 kunstnerboliger med integrerte atelierer. Boligene er tegnet av de kjente modernistene Jens og Wenche Selmer. Stiftelsen eier en av leilighetene hvor vi tilbyr gjesteatelier under programnavnet Ekely Studio Residency.
Selv om atelierene sjelden er åpne for publikum, er du velkommen til å besøke stedet, om det er for å tilbringe litt tid på en benk under frukttrærne i Munchs hage, se på arkitekturen og forestille deg at Edvard Munch står ute i hagen og maler.
Gjennom året arrangerer vi åpne studioer, samtaler og andre arrangementer. Meld deg på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert.
Munchs Ekely
I 1916 kjøpte Edvard Munch den 45 mål store eiendommen Ekely på Skøyen i utkanten av Oslo, og her bodde han frem til sin død i 1944.
«Eiendommen Ekely har jeg anskaffet mig udelukkende af hensyn til mit livsværk der findes i de atelierene der og alt må gå foran forat sikre maleriene på bedste måte.»
Den 45 mål store tomten besto av gartnerier, drivhus, et hovedhus i sveitserstil oppført i 1897, en omfangsrik frukthage, et lysthus samt ulike driftsbygninger. I tillegg fikk Munch bygget flere enkle trebygninger med tilhørende friluftsatelierer i tre, omtalt som søndre og nordre atelier.
For å få mer plass oppførte han et vinteratelier, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, i 1920, som han kunne bruke når det var for kaldt å male utendørs. Ti år senere ble atelieret omarbeidet og utvidet av samtidens store arkitekt Henrik Bull. Bygget stod ferdig i 1929. Vinteratelieret er det eneste som i dag står igjen på Ekely. Like bortenfor atelieret finnes fortsatt gruppen av trær, som utgjorde Munchs lysthus, et motiv som går igjen i mange av hans malerier.
«Det er ikke meget dyrkbart her på eiendommen. Det er store mest udyrkbar jord hvorpå mine atelierer er pladseret. Det er park og frugttræer i mængde og eng og beite til kua – Af de få mål der kan dyrkes skal jeg udnytte på beste måde.»
Atelierbygningen består i dag av et stort atelier med overlys og et mindre nordvendt atelier. I underetasjen er det et grafikkverksted med to grafikkpresser, verkstedet ble i sin tid etablert av kunstnere på Ekely på 1960-tallet.
Ekely etter Munch
I 1946 kjøpte Oslo kommune eiendommen av Munchs arvinger. På 1950-tallet ble det oppført 49 kunstnerboliger på området. Sveitservillaen, hvor Munch hadde bodd i 28 år, ble revet av kommunen i 1960. Munchs kunst ble registrert og magasinert i Vinteratelieret på Ekely etter hans død. Alle kunstverkene ble flyttet da det nye Munchmuseet sto ferdig i 1963.
Samme år satte kunstnerne på Ekely ned et utvalg med tanke på å få disponere vinteratelieret. Med støtte fra daværende Oslo-ordfører Brynjulf Bull fikk de en avtale med kommunen om full bruksrett. Oslo kommune skulle ta seg av ytre vedlikehold, og Ekely-kunstnerne skulle bekoste indre vedlikehold. Atelieret sto klart til bruk tidlig i 1965.
For å skaffe inntekter til drift av atelieret etablerte kunstnerne en årlig Vårutstilling, i samarbeid med Lions Club Oslo-Ullern. Inntektene fra utstillingene og leieinntekter fra atelieret, samt dugnadsarbeid, gjorde at kunstnerne klarte å drive atelieret i 20 år.
Etter hvert ble imidlertid vedlikeholdsetterslepet stort. Oslo Rotary Klubb, ved Samfunnskomiteen, tok i 1989 initiativ til en omfattende rehabilitering av atelieret. Bygget var da preget av sterkt forfall.
