«Eiendommen Ekely har jeg anskaffet mig udelukkende af hensyn til mit livsværk der findes i de atelierene der og alt må gå foran forat sikre maleriene på bedste måte.»
Den 45 mål store tomten besto av gartnerier, drivhus, et hovedhus i sveitserstil oppført i 1897, en omfangsrik frukthage, et lysthus samt ulike driftsbygninger. I tillegg fikk Munch bygget flere enkle trebygninger med tilhørende friluftsatelierer i tre, omtalt som søndre og nordre atelier.
For å få mer plass oppførte han et vinteratelier, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, i 1920, som han kunne bruke når det var for kaldt å male utendørs. Ti år senere ble atelieret omarbeidet og utvidet av samtidens store arkitekt Henrik Bull. Bygget stod ferdig i 1929. Vinteratelieret er det eneste som i dag står igjen på Ekely. Like bortenfor atelieret finnes fortsatt gruppen av trær, som utgjorde Munchs lysthus, et motiv som går igjen i mange av hans malerier.
«Det er ikke meget dyrkbart her på eiendommen. Det er store mest udyrkbar jord hvorpå mine atelierer er pladseret. Det er park og frugttræer i mængde og eng og beite til kua – Af de få mål der kan dyrkes skal jeg udnytte på beste måde.»
Atelierbygningen består i dag av et stort atelier med overlys og et mindre nordvendt atelier. I underetasjen er det et grafikkverksted med to grafikkpresser, verkstedet ble i sin tid etablert av kunstnere på Ekely på 1960-tallet.
Ekely etter Munch
I 1946 kjøpte Oslo kommune eiendommen av Munchs arvinger. På 1950-tallet ble det oppført 49 kunstnerboliger på området. Sveitservillaen, hvor Munch hadde bodd i 28 år, ble revet av kommunen i 1960. Munchs kunst ble registrert og magasinert i Vinteratelieret på Ekely etter hans død. Alle kunstverkene ble flyttet da det nye Munchmuseet sto ferdig i 1963.
Samme år satte kunstnerne på Ekely ned et utvalg med tanke på å få disponere vinteratelieret. Med støtte fra daværende Oslo-ordfører Brynjulf Bull fikk de en avtale med kommunen om full bruksrett. Oslo kommune skulle ta seg av ytre vedlikehold, og Ekely-kunstnerne skulle bekoste indre vedlikehold. Atelieret sto klart til bruk tidlig i 1965.
For å skaffe inntekter til drift av atelieret etablerte kunstnerne en årlig Vårutstilling, i samarbeid med Lions Club Oslo-Ullern. Inntektene fra utstillingene og leieinntekter fra atelieret, samt dugnadsarbeid, gjorde at kunstnerne klarte å drive atelieret i 20 år.
Etter hvert ble imidlertid vedlikeholdsetterslepet stort. Oslo Rotary Klubb, ved Samfunnskomiteen, tok i 1989 initiativ til en omfattende rehabilitering av atelieret. Bygget var da preget av sterkt forfall.
